Vipps som plattformtjeneste

Ulike plattformer

Jeg har tidligere skrevet blogginnlegg om det vi kaller for digitale plattformer. I det innlegget nevnte jeg at digitale plattformer kunne være plattformer som baserer seg på kommunisering og deling av informasjon. Der brukte jeg sosiale medier som Instagram, Facebook, Twitter og lignende som eksempel på dette. Jeg nevnte også kjapt at digitale plattformer ikke nødvendigvis måtte være kun sosiale medier, men at det kunne være streamingtjenester samt eksempler på ulike digitale markedsplasser. Når vi snakker om plattformer snakker om vi tilbud der flere aktører kan kunne samles for å eliminere ulike kostnader, for eksempel transaksjonskostnader.

silver iphone 6 on white textile
(Foto: David Grandmougin hentet fra Unsplash)

Vipps

Når vi ser på norske digitale plattformer, er det to som kanskje skiller seg mest ut, Finn.no og Vipps. Vipps er en moderne betalingsløsning som ble lansert av DNB i Juni 2015. DNB sin nye betalingsløsning ville vise seg å gjøre pengeoverføringer og betalinger til en enkel, sømløs og rask prosess. Etter kun to år på markedet satt de igjen med rundt omkring 2,5 millioner brukere som ville ende opp med å vise styrken til markedsposisjonen deres. Rundt samme tiden bestemte 106 ulike banker, blant annet Sparebank 1 å ta del i eierskapet til Vipps. Med dette ville de ulike bankene få mulighet til å ta i bruk tjenesten der de alle var samlet på en plattform.

Kostnadsreduksjon

Når vi skal se på Vipps sin redusering av transaksjonskostnader må vi se på de seks ulike stegene som Arne Krokan forteller om i boka Nettverksøkonomi. Her beskriver han transaksjonskostnader som ressursene man bruker for å kunne finne de beste, rimeligste eller de tryggeste produktene. (Krokan, 2013)

Seks transaksjonssteg

Han nevner seks ulike steg man bruker for å kunne redusere transaksjonskostnader. Det første steget vil være søkekostnader. I dette steget handler det om tiden og eventuelle kostnader det tar for å finne det riktige produktet eller alternativet. (Krokan 2013) Krokan nevner også hvordan dette kan ta tilstrekkelig med tid uten den riktige informasjonen. Vi har alternativer til Vipps som Mcash og Mobilepay. Det er viktig å peke ut at Mcash var Sparebank 1 sitt svar på Vipps før de valgte å slå seg sammen i det felles eierskapet som ble nevnt tidligere.

Å søke etter tilgjengelig informasjon om påliteligheten til et produkt eller en tjeneste kaller vi for informasjonskostnader. Vipps ble lansert av DNB som allerede hadde en posisjon som en av de største og mest pålitelige bankene i landet. På denne måten vil påliteligheten og kredibiliteten til Vipps allerede være godt etablert.

Forhandlingskostnader handler om de ressursene som blir brukt for å kunne fastsette prisen på et produkt eller en tjeneste. (Krokan, 2013) Det er gebyrfritt å bruke Vipps så lenge beløpet er 5000 kr eller lavere. Det er viktig å peke ut at tid vil være en av ressursene for å kunne fastsette en pris under en potensiell forhandlingsprosess der Vipps vil bli brukt for å betale.

person walking holding brown leather bag
( Foto: Marten Bjork Hentet fra Unsplash)

Etter vi har funnet de ulike alternativene og vi føler at vi har fått tilstrekkelig med informasjon om et produkt eller en tjeneste, har vi beslutningskostnadene. Beslutningskostnader vil si ressursene som blir brukt for å kunne komme frem til den endelige beslutningen. (Krokan, 2013)

Evalueringskostnader er ressursene som må til for å kunne få en evaluering på om kunder er fornøye med et produkt eller en tjeneste. Hva dette koster kan variere sterkt ettersom hvor økonomisk villige en bedrift er til å bruke penger på å finne ut av dette. Vipps derimot kan rangeres på både App store og på DNB sin egen tilbakemeldings side.

Den siste kostnaden som er tvangskostnader handler om tilfeller der det kan ha oppstått mangler og hvilke potensielle ressurser en er villig til å bruke for å kunne rette opp i dette. (Krokan 2013) Vipps har en kundeservice tjeneste som kan hjelpe i tilfelle man opplever at noe er feil eller mangler.

Konklusjon

Vi kan konkludere med at Vipps er en suksessfull plattform og en tydelig markedsleder med tanke på hvor rask vekst de hadde samt hvor mange medlemmer de har fått i løpet av de få årene tjenesten har eksistert. Det er tydelig at de har vært gode på å redusere kostnader ettersom de har åpnet for at andre store banker og selvstendige mindre banker også har fått mulighet til å ta del i tjenesten og ta utnytte av hvor enkel og rask tjenesten er på tvers av de ulike bankene.

Kilder:

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1 utg. Cappelen damm akademisk: Oslo.

https://snl.no/Vipps

https://unsplash.com/photos/OvR4yVnLSCY

https://unsplash.com/photos/6dW3xyQvcYE

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *